"Lunchtime" for både 2- og 4-beinte samt vingebårne gjester akkurat nå, og vi fikk underholdning :-)

Selv ei tørr brødskive sklir lett ned når man sitter slik 4-5 meter fra naturens opplevelseskammer. Nøtteskrika hadde først skremt vekk Nøtteliten 4 og inntatt vinterens restebord. Det fikk nok Nøtteliten 6 til å manne seg opp og skride til verket. Først litt forsiktig inn i kanten av matfatet før han tasset inn på hovedscenen med bestemt mine. Nøtteskrika var nok ikke helt sikker på hva hun skulle tro og fortsatte med sitt som om ingen ting hadde hendt. Nøtteliten 6 grep begjrlig muligheten og nærmet seg skrika med bestemtehet og jammen tok fjørdotten vingene fatt. Vi fikk oss en god latter og Nøtteliten 6 litt mer rester av solsikkefrøene!

Ikke før hadde sirkusartistene ved Scene 1 forlatt podiet til trampeklapp før det var duket for forestilling på Scene 2.

Revemor kom luskende ut fra plantefeltet og hadde nok lyst på en godbit hun også (hvem har ikke det?) Forsiktig dreide hun imidlertid av og gjorde en liten sving. jeg måtte kakke på vinduet for å få et portrettbilde med ansiktet i front. Så trippet hun forsiktig videre på sin ferd og avstod fra videre utforsking av solsikkefrøenes hemmeligheter og nærkontakt med menneskene på innsiden av vinduet. Jeg skal innrømme at jaktlysten våknet mens jeg "jobbet" bak kameraet, men hun fikk gå i fred. Det byr seg vel en mulighet en annen dag, sånn i det øvrige småviltets tjeneste.

Skyting kan ødelegge hørselen, sier skremselspropagangdaen til oss jegere. Sikkert et SV (Heidi Sørensen) påfunn for å skremme oss til å knyte på oss Palestinaskjerf og verne om de små hårdottene! Jeg har skutt og skutt i snart femti år og kommet forholdsvis greit unna det, tross alt. Har riktignok ikke vært i nærheten av Sørensen da, men dog. Så skulle jeg altså få meg en skikkelig skrell, lell! 

Marit skulle være sosial og forlangte sjåfør og følgesvenn på urbant arrangement. Vi skulle til Knickersadelens hjemby og lytte til en depressiv bergenser og en utadvent nordlending og SV'er. Det måtte jo gå i dass. Ødelegge en lørdagskveld på noe slikt a'gitt! Det begynte vel ikke så ille, for Mazda'n surra stille og rolig mens vi frekventerte de våryre småveiene nordvestover i retning OL's minne. Der borte ble det straks værre. Bergenser'n og Nordlendingen skråla i vei så veggene i gamle ærverdige Maihaugsal ristet i sammenføyingene. Hadde det vært gammeldagse tømmerknuter er jeg ikke riktig sikker på hva utgangen av kvelden ville blitt. Sammerast ferdigtørka vedreis? De skråla og skreik på kystboeres vis og vrengte noen gitarer som om de skulle vært Stones eller Zeppelin.

Joda, en og annen "melodi" låt da ikke så ille som de andre, men noen stor opplevelse ble kvelden ikke. Ikke før i ettertid. Jeg hører dem ennå. Om ikke jeg drar kjensel på dialekt og tone, så er det i alle fall minst en gitarstrengs brudd som sitter i. Sitter faktisk godt planta i det venstre øret, sannsynligvis for evig tid (i alle fall så lenge jeg lever) og kanskje litt til. Slikt stilner ikke av seg sjøl, har jeg forstått. Åsså jeg da, som har vært avgårde og hørt på både den ene og den andre av disse gammeldagse "bråkebænna" i gamle dager. Kom greit unna det. Kom faktisk greit unna en Stoneskonsert for noen år siden også, men da med ørepropper riktignok. Det hadde jeg selvsagt ikke med nå. Dævelskapen skulle jo skråle innendørs og på bare noen meters avstand. Var da vel ikke nødvendig å skråle så høyt da? Ikke vet jeg, men de gjorde det nå lell.

Derfor vil jeg få overbringe en takk til depressive og mollstemte Eggum og utadvendte Sivertsen. Dere greide det verken .22LR, .222Rem, .223.Rem, 6,5x55, 7x57R, 7x65R, .308, .30-06, 8x57, .338-06 A-Square, .340 WM, .358 Win, .35 Whelen, 9,3x62, 9,3x74R, .375 H&H og sikkert noen andre ikke har klart. Overbevist om at det var på oppdrag fra Sørensen og hennes likesinnede bevarere av alt mulig rart som ikke har noe her å gjøre. Dere skal huskes for det. POKKER TA DERE! PIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIP!!!!!!!!

s

Godt beskyttet av barhenget satt han og vente på "klar bane".

Han satt nok og funderte på om veien var trygg, Nøtteliten, der fra sin plass på grankvisten rett foran åpningen fram mot fôringsbrettet til småfuglene. Godt beskyttet innunder barhenget tok han seg god tid og til slutt ble nok lysten på mat større enn frykten for eventuelle sultne farer. Vel framm traff han en artsfrende, men de kom godt ut av det med hverandre og spiste i ro og mak. Dette mens Marit og jeg inntok vår frokost i ro og mak på andre siden av kjøkkenvinduet. Ingen ting er som en vårmorgen ved fuglebrettet når sola skinner, småfuglene synger og innimellom kommer Nøtteliten og blander seg opp i det hele.

Framme ved fuglebrettet var det nok et ekorn, men de kom godt ut av det med hverandre og hadde en god frokost i fred og ro.

Så med ett kom nok en gjest. Årets første svarttrost på Sandbakken.Syntes nok jeg hørte den sang gjennom soveromsvinduet tidlig i dag, men var vel litt for trøtt til å føle meg sikker. Bekreftelsen kom med morgenteen :-)

Dette betyr at nå er det full rulle ved fuglebrettet ei tid framover. Dompapp, kjøttmeis, granmeis, svartmeis, spettmeis og grønnfink vil forsøke å tviholde på hegemoniet, men svarttrostens størrelse og ikke minst de kommende mengder av gråsisik og bjørkefink vil flytte maktbalansen. En spennende tid vi går i møte som tilskuere til disse omveltninger i de nærmeste omgivelser. Vi og linerla som forsiktige tilskuere på hver vår side av kjøkkenvinduet.

Var besøk i skogkanten i dag tidlig, gitt. Sikkert sulten og i alle fall jaktlysten. En rev lusket rundt ved fuglebrettet og hadde nok lyst på et ekorn eller to til frokost. Det ble ikke noe av da den nok kvidde seg for å gå over den åpne sletta mellom skogen og brettet, men at den hadde lyst er jeg sikker på. Det ble fotografering gjennom kjøkkenvinduet, under tvil. Jeg funderte alvorlig på å finne fram 6,5'n med demper og forsøke meg. Hadde neppe greid det uten å skremme'n bort og da kunne jeg like gjerne ta noen bilder for minnet skyld. Til slutt så traska den inn blandt smågranene på utkikk etter annen mat. Skal vel til litt nå som det minker på vinterens åtsler. Ikke så lett å fange mus heller nå som skaren er såpass hard. Barflekkene er fåtallige ennå på disse breddegrader. De kommer - de kommer, så Mikkel kan glede seg. Om dette været holder så blir detikke mange dagene til heller, at musa blir eksponert titt og ofta. Da slipper du å rusle slukøret rundt på morrakvisten, men kan med høyt hevet hode markere at her går det en mett og fornøyd storjeger.

Det ble ikke gråverk til frokost i dag heller, men det går nok ikke mange dagene nå før det blir enkere å skaffe mat.

For å si det enkelt, så er naturen fantastisk om dagen. Så godt som skyfri himmel og maaange varmegrader. Dette er jo til for å nytes, så det må man gjøre i fulle drag. Tenkte jeg skulle benytte skaren på formiddagen i dag til å gå meg en tur og kikke etter bevergnag og kanskje et bamsespor. Uansett, vi skulle nyte livet. Femme var med som turkompis og så i alle fall ut til å nyte livet underveis. Skaren bar ikke riktig så godt som jeg hadde trodd. Vinden sørger nok for å tørke overflata såpass at det ikke blir bløtt nok før det fryser til. Ute på de store myrene gikk det greit, men ellers var det litt ymse.

Femme var bortom alle steder og kikket så det hendte hun ble litt etter. Da var det full fres når hun først bestemte seg for å komme innom og hilse på en snartur.

Vi var bortom noen gamle beversteder for å se an forholdene og det var ingen ferske gnag å se noen steder. Kanskje det har monnet å skyte såpass mange i noen konsentrerte områder. Da er de verste skadegjørerne borte og de fleste beverne nå på steder der de gjør mindre skade?

Her har jeg mange vårkvelder de senere årene, men i år blir det neppe brukt mye tid her inne. Gamle furuer i bekken, som har ligget der i årevis, men ferske stammer eller gnag var ikke å se.

På vår vei videre fant jeg ut at vi skulle ta matpausa i ei ljørkoie som er satt opp ved et oppdemt vann. Om ikke for annet, så for å ha spist i andre omgivelser enn det som er vanlig. Like fint å spise ute i dag, egentlig, men det blåste kraftigere enn forventet. Koia tok vel imot oss den, men det var snaut med ved der og ljøra fryst igjen. Måtte klatre og banke og slå en del for å få luft i toppen så vi ikke skulle bli totalt røykforgiftet.

Stemningsfullt var det, men om det var sunt skal jeg ikke påstå. Fururøyk i litt for store mengder er ikke av det beste man kan dra i seg. Femme viste det klart med å krabbe under en av sittebenkene der det sivet inn godt med frisk luft. for egen del så holdt jeg meg lengst unna varmen og kom forsåvidt geit fra det. Uansett så var skituren fin den og vi gikk ikke gjennom isen en eneste gang. Bare det et lite lyspunkt en flott vårdag :-)

Ble "hyttetur" i dag for Jon og meg. Skulle sjekke tilstanden der opp og samtidig får et par fine timer ute i finværet. Alt vel i fjellet og vi hadde en flott tur. Kjørte til Storstilen denne gang og gikk på ski derfra. Jon hadde nok litt bedre trekkhund enn meg, da Imsa villig tok et tak. Ask synes ikke noe om den form for sløsing med kreftene så han gik kved siden av meg og kikket. "Tror du jeg er dum eller?" kunne det virke som han forsøkte å fortelle meg. Neida, jeg er vant med at han ikke drar, så det var bare å henge seg på stavene og komme opp lia.

Imsa er plassert i hundegården mens Ask tok raskese vei inn i annekset og fant plass i et av burene der. Mens vi stod og kikket utover myrene mot Aksjøen så greide jeg ikke la være. Tenk om en kunne tatt seg til å bo her inne et år mens en ennå er i live. Det hadde vært noe det. Med livet på Kvarstadsætra friskt i minnet, så ser jeg ikke på det som en utfordring en gang, bare som en stor opplevelse og berikelse av livet.

Er det underlig en kan bli tatt av enkelte tanker og fantasier?

Fjellet viste seg fra sin aller fineste side med plussgrader, minimal trekk og meget lettskyet. En lokal journalist skrev her om dagen i blekka fra Hamar at det var en normal snøvinter i Ringsakerfjellet. Han kan umulig ha vært i fjellet og kikka evt. så har han null peiling på hva en normal snøvinter innebærer. Langs sommervegen så vi hele tiden barflekker i skogen og overalt hvor vi gikk stakk det stein opp av snøen og ved setervangen syntes det meste av gjerdene. Når vi da husker på at vi er på den tiden av året som snødybden er på det meste, så er det vel ingen problemer å se at nok en gang har blekka bomma på informasjonen til sine lesere.
Med andere ord: Alt er ved det normale, utenom snødybden :-)

Jon på stervangen ved Storstilen. Steinen er ikke spesielt stor, og det meste syntes over snødekket. Langt i bakgrunnen sees et lite glimt av Lyngkampen på grensa mellom Øyer og Stor-Elvdal. Stor flottere enn fjellet var i dag er det vanskelig å oppleve det.

Er ikke bare småfugl'n som trives med matservering i karrig landskap. Ekornene har inntatt restefatet i fullt monn. Her er tre av dem samlet til søndagsfrokost og rundt dem svirrer tre til som ikke kommer fram for matinntak. Knapt nok så det ble akseptert tre her. Innimellom går det så hermelinet fyker og her om dagen var det slåsskamp oppå fôrbrettet. Så ikke vakkert ut det, men underholdende. Så får vi nå bare se da, om underholdningen fortsetter utover våren. Hadde vært moro det, selv om det går hardt på solsikkefrøet. Godt svenskene har frø til helt andre priser enn Felleskjøpet. Ja, for en kan undres. Vi kjøper fuglemat når vi er i Sverige og solsikken ligger under halvparten av hva det koster i Norge. Villfuglblandingen er vel ca en tredjedel! Om jeg ikke tar feil, så kjøpes det inn hos samme eksportør og sannsynligvis til samme pris. Ikke rart Felleskjøpet har finere lokaler enn Lantmannen i Sverige.

Vi trenger ikke FrokostTV med slike kranglefanter rett utenfor kjøkkenvinduet. Spørs nok om vi må lage et par fôringsplasser til så de slipper å slåss hele tiden. Ennå mer underholdning på det viset at vi kan sitte og se på dem i fred og ro i stedet for at de går fram og tilbake som noen jojo'er hele tiden. Blir nok en av dagens oppgaver det, bare Nanna er ferdig med valpinga.

Det er kamp om maten mellom Nøtteliten 1 - Nøtteliten 2 - Nøtteliten 3 - Nøtteliten 4 - Nøtteliten 5 og Nøtteliten 6.
Her representert ved tre av dem