I går samlet tusenvis av mennesker seg for å synge "Barn av regnbuen" som en protest mot ABBs uttalelser om at denne sangen forderver norske barns sinn og sjel og gjør dem til marxister. SÅ er det en psykiater, Thor Kvakkestad, som synes dette er for ille. Mannen som sa dette om denne sangen kan jo være syk og lide av en psykose, og da vil det jo ikke være rettferdig mot han at det norske folk protesterer mot hans ord og handlinger!!! ATT DET VAR???

At ABB ikke er som han burde være, det kan vel alle være enige om. At han skal unnskyldes og egentlig synes synd på fordi han tok livet av 77 mennesker og ønsket han hadde tatt livet av en mengde flere, NEI ærlig talt. Om så godt som hele Norges befolkning hadde protestert med å synge "Barn av regnbuen", så hadde det vært OK! Selvsagt skal det Norske folk få lov å si sin mening. Vi lever da vel for pokker i et demokrati! Om så hele det Norske folk hadde fått stille opp på tilhørerbenken i rettssalen og sunget sangen av full hals foran fjeset til knotten, så hadde det vært OK. Deretter kunne de tatt Ole Paus sin "Mitt lille land" og dagen hadde vært fullendt. Det er lov å gi uttrykk for sitt hat også, om det er det som er drivkraften. Her tror jeg mer på at kjærligheten til de som ble rammet er en langt sterkere drivkraft enn hatet mot han som utførte handlingen. Det Norske folk er så rettskaffent (og sikkert litt for godtroende innimellom) at vi stoler på at det Norske rettsvesen ordner opp i denne saken også. Skyldspørsmålet er jo avgjort ved innrømmelsen av handlingene. Straffen blir sikkert for mild okke som, men vi aksepterer det også vi. Uansett så skal vi ha lov å synge, om vi vil, og det gjør vi uten å synes synd på denne personen som har voldt så mange så mye urett!

Gang på gang i den senere tid har såkalte psykiatrispesialister/psykologer gått ut og ment det ene og andre om denne personen og det som skjer rundt han. Diagnosene er feil! Selvsagt er en av dem avvikende fra den andre. Det skulle egentlig bare mangle om ikke folk vurderer slikt litt forskjellig. Det er imidlertid de som sitter langt unna og ikke har hatt kontakt med ABB som profilerer de mest skråsikre konklusjonene. De som bare har pressens noe flytende og overfladiske omtaler av saken å basere sine vurderinger på. At pressen ikke er like tilregnelig og etterrettelig hele tiden, er kanskje den eneste fulle og hele sannhet her i verden. Når man da går ut og gjør sine vurderinger ut fra den tredje statsmakts skriblerier, se DA har man fasiten. HÆ? Jeg har gjort meg opp ei meining jeg også, men så er jeg da heller ikke noen fagperson på dette. Jeg mener imidlertid at når et menneske har hatt evnen til å planlegge slike typer handlinger over så lang tid, da er vedkommende i alle fall tilstrekkelig tilregnelig til å måtte stå til ansvar for det. At'n er vettug, nei ikke på langt nær, men strafferettslig ansvarlig, JA. Det tror jeg det meste at det Norske folk er enige om, og en skal ikke kimse av folkesjela og den alminnelige rettsoppfatning. Den er dyp i et demokratisk samfunn, og det skal den også få lov å være. Så får det være opp til retten og de som overhører alle innlegg og forklaringer der å dømme en rettskraftig dom!

Det må være noen slike såkalte spesialister som har et enormt oppmerksomhetsbehov og føler at HER, her er muligheten for å nå ut til det Norske folk med informasjon om hvor dyktig jeg er. Kanskje er det nettopp disse personene som heller burde vært underlagt en observasjon? Hva i alle dager er det de innbiller seg? Meg har disse såkalte spesialistene i alle fall forsøkt å fortelle at når en psykiater eller psykolog skal stille en diagnose, så trenger vedkommende slett ikke snakke med personen selv. De trenger aldri å ha møtt vedkommende. De trenger aldri å ha snakket med vedkommende. De kan bare lese litt om vedkommende i avisa, og VIPS så deler fire kvister seg og der er Nøtteliten med svaret!

En ting er i alle fall sikkert. Skulle jeg eller noen jeg kjenner noen gang føle behov for psykisk hjelp, så er det i alle fall ikke slike PR-kåte distanseobservatører som skal konsulteres. Nei heller en staut og stillegående sjel med sans for dypere vurderinger og gjennomtenkte problemstillinger med påfølgende minst like gjennomtenkte konklusjoner enn en avislesende kjekkas med behov for litt tid i riksdekkende medier som håper en kanskje får profilert seg selv som en dyktig fagperson som med dette kan få fylt opp timeboka med godtroende sjeler.

Eg bærre undrast?

Her satt jeg og ventet etter å ha kommet meg til bil og kamera. Da glimret den selvsagt med sitt fravær!

Etter et vårlig bad i beverbekken var det godt å komme til bilen og få på seg tørre klær. Kjørte en tur innover for å kikke litt og tok en rusletur med kikkerten langs elva for å se om "beveren min" hadde emigrert hit. Stod bak ei gran og kikket da jeg oppdaget bølger i vannet. Litt for kraftige til å være fra stokkanda jeg hadde sett, så kanskje - kanskje!! Endene hadde forresten tatt plass på snøen en meter eller to fra vannkanten. Oppdaget et par lakseender som også hadde trukket på land. Hva i alle dager???? Her burde jeg i alle fall hatt kameraet med. Pokker! Så kom bølgen igjen. Da fikk jeg se et hode som stakk opp av vannet og nysgjerrig dro inn lufta fra der endene satt. Ingen bever nei, men trolig min bekjente fra i fjor. En oter var på ferde og jeg fikk en trivelig halvtime. Den var i aktivt matsøk i grassona langs elvebredden. Opp og ned bykset den. Brøt isen litt der det hadde kravet på mot natta og boltret seg på aktivt vis. Gang på gang var den på snøen noen sekunder for å tygge fangsten før de ndukket igjen og igjen. Da fikk "badenymfa" en fin avslutning på kvelden og da oteren satte kursen litt nedover elva forta jeg meg til bilen. Kjørte ned til brua og satte meg med kameraet på vent. Kanskje kunne den komme svømmende og bryte vannflata med en fin plog mot dunkel solnedgang? Nei, så heldig skulle jeg ikke være, men var fornøyd lell.

Det gikk bra!

Tro det eller ei, men ulykkesdagen ble ikke så ille. Valpekjøperne var hyggelige de og vi hadde en trivelig stund i valpegården. Litt juging ble det sikkert om bikkjer og jakt, men slikt hører med. Ikke skaper det ulykke og tragedier heller, bare et lurt smil.

Resten av helga gikk forsåvidt greit den og. Været var ikke på "min side" så skaren var litt ustabil og innbød ikke til all verdens utflukter. Søndag fikk jeg imidlertid rota meg avgårde med Femme og Ardent såpass tidlig at det ble et par timers skitur. Trivelig det på vårsnøen. Dette er faktisk den tiden på året som jeg trives best med å gå på ski. Nå kan en se masse spor og sportegn mens naturen våkner opp til ny høysesong og det skjer alltid noe nytt.

Fredag den 13de, er det trygt a?

Drista meg ut med 4-hjulstrekker'n i dag. Skulle lufte tispa med valper og for at hun ikke skulle bli så møkkete på buken, ble det biltur ned til asfalt'n. Blir liksom ikke det samme å amme valper med grusbrunt understell. Så var det dette med dato'n da. Egentlig burde man vel sittet inne og gjemt seg en slik dag, og det er jo ikke for sent at det skal gå til helv... ennå, men bilturen gikk greit. Ikke kom det noen svart katte og ikke kom vi under noen stige. Ikke så vi andre fremmedelementer i vegen heller og ikke ble vi stoppa i fartskontroll. Det gikk altså bra, og Nanna fikk spasertur og var rein og prydelig etterpå. Ardent var reisefølge og nesten like rein og prydelig etterpå han også. Ikke helt, for den Fauve er ikke skapt som ikke MÅ nedom en eller annen søledam eller gjørmepytt for å sjekke bunnen. Han tørka vel stort sett opp før vi satt oss i bilen hjem, så det ble greit.

Nå er det bare å sette seg og vente på nysgjerrige valpekjøpere som vi se an kullet et par uker før levering og så blir det vel en luftetur på noen firbeinte til kvelds. Med andre ord, det er fortsatt ikke for seint med uhell og utur før kvelden er omme, så KRYSS FINGRA ! :-)

Et slikt og litt flaks, så kanskje det blir helt andre bilder å kikke på!

En kompis har hatt besøk av jerv flere ganger og nå skal den knipes med digitale medier. Jeg var på besøk og kravla under ei regntung gran for å montere og justere retning og høyde. Det ble noen turer fram og tilbake mellom kamera og PC før alt var som det skulle, men "nu jævlar" skal den foreviges. Med litt tur så blir det bilder av andre dyr og fugler også.

Senere i uka skal jeg ut med ett til. Har et par plasser vi mistenker at muligheten for å fotografere bjønn med viltkamera er større enn andre steder. Da blir det å sette ut et på den plassen vi tror er mest "hot spot" og leve i håpet om av Pan og Diana holder sin lykkehånd over oss. Om bamsefar holder sine vante ruter så skal vi faktisk ha en fair mulighet til å få et bilde eller tre. Men så var det det der med faste ruter da, det er like sikkert som alt annet i naturen det. Et sikkert svar finnes ikke før etterpå!

Like vakkert hver gang en er på hytta :-)

Det ble fjelltur igjen, og neimen om jeg hadde noe imot det. En svensk bekjent hadde spurt om å få låne hytta noen dager i påsken, og selvsagt fikk han det. Skulle bare mangle. Gode venner skal en stelle godt med. Han skulle kanskje friske opp gamle minner (litt nede på siden) fra elgjakta for noen år siden. Ikke ofte en debutant i jaktterrenget får slikt resultat, så jeg forstår han godt. Ellers kan det være mange andre minner som skulle friskes opp også. Göran har vært her mange ganger og kommer forhåpentlig igjen minst like mange ganger. "Trevligt" å ha han på besøk. Det har vært reinsjakt og fjellturer. Fotograf har'n også vært, her og her. Han er flink til å reise opp og gå fjelltur om jeg ikke er med også, så det er tydelig at Ringsakers fjellverden er et populært sted også i hans hode. Da må vi legge forholdene til rette for det, også for framtiden.

Nå har jeg presentert utsikta flere ganger, så da burde jeg vel egentlig gått utpå myra og tatt et bilde "bakover" også. Det er det nok mange år siden jeg gjorde, men i 2007 var Menja og jeg der inne en tur. Hun for å være følgesvenn, jeg for å måke snø av taket. Da så det i alle fall slik ut der inne.

Mer snø da enn nå, det skal være sikkert. Selv om en lokal bladfyk har fått det for seg at det er normal snøvinter også i 2012.
Sier litt om disse journalistenes etterrettelighet. Kildevern, javel, men hva med å sjekke sannhetsgehalten?
Uinteressant, ja det skaper i alle fall ikke så mange fete overskrifter, det har'n rett i!

Påskegjestene tok affære da de så at jeg ikke hadde bilde fra "myrisda" og oversendte morgenstemningen fra lørdag morgen. Göran hadde vært nede ved vannhullet og hentet vann mens de øvrige trolig gjorde sitt beste for å skremme alskens ville dyr i nærområdet med snorkelyder og morgengrynt!

Uansett, så skulle jeg nå opp og fyre litt så det var en liten lunk i hytta til de kom. Med barn og kommende svigerbarn i følget var det vel greit at han slapp klaging på at det var kaldt allerede første kvelden :-) Dessuten er det altså ingen plass jeg trives så godt som på trappa foran annekset. Finere utsikt enn der er det vanskelig å få og stemningen er stort sett fantastisk der inne i skogkanten. Ask var med og det merktes med en gang vi svingte av skiløypa langs hovedvegen og inn mot hytta. Da ble båndet stramt. Forøvrig passer han godt på å ikke dra. Neimen om skiløper'n skal få noe hjelp. Han får gå selv han også! Gutten visste hvor han var og er like lykkelig som eieren hver gang han kommer hit. For han er det sikkert et minne om dager løs i skogen på søk etter elg og kanskje et uforvarende bjørnespor. Slikt setter minner i et lite hundehode.

Når Ask får ligge slik på plattingen utenfor hytta og strekke på seg er han så nær hundehimmelen en elghund kan komme i levende live uten å stå i los. Lå pal der i flere timer mens jeg fyra og surra rundt.

Det er litt småtteri å gjøre også. Oppussinga etter jakta var nok ikke mer en passe, eller knapt nok det. Blir litt soping av gamle hundehår og røsslyng mens jeg fyrer og så blir det å sette seg i sola og spise nisten. Rusla litt rundt på skaren og bare dro gleden over å være der dypt inn. Dette var noe annet det enn de siste dagers vedhogging og slit med støl rygg og stive bein. Vel, det tar slutt denne dagen også. Jeg skal hjem og stelle elghundvalper som trenger mat. Dessuten har jeg oppdaget at det selvfølgelig er noe småtteri som er glemt. Da må jeg hjem og finne det før svenskene passerer på vei til fjells. Det gikk det og, for de hadde nok nesten kjøpt en butikk eller to på turen. Ikke bare nordmenn som går amok i Charlottenberg skjærtorsdag, forstod jeg på Göran :-)

Håper dere får det fint i fjellet disse dagene og så sees vi etterpå!

God Påske!