Copyright © 2009-2012 B Sønsteby

28/6 - 2012

Det var match mellom Spania og Portugal i går, så jeg måtte ut og kose meg litt etterpå. Ikke det at jeg forstår hvordan de får det til, men spanjolene har jo ballen nesten hele tiden uansett hvilket land de møter. At Portugal hadde sine store sjanser til å gå videre, de også, er nå så sin sak. Når de derimot ikke greier å omsette muligheten i mål, noe de færreste greier mot Spania, så blir det som det ble. Spania til finale og en nytraktet tekopp til Mait og meg i friluft og skumring.

Ny dag, nye muligheter. Telefonbilde i dag, for å teste den nye telefonen.

Oppvarming til Tyskland - Italia.

Finalen blir Italia - Spania og nå er jeg redd Italia vinner, gitt.

Krakken har vært flittig benyttet noen dager nå som været har vært trivelig for uteaktivitet. Kjelestativet er bare provisorisk inntil noen med sveisekunnskap kommer med hva de har lovet. Selv er jeg bedre på å borre og skru og ikke minst "surre sammen" med ståltråd og tang. Vannet blir like vermt og kejlen like svart uansett, forresten :-)

22/6 - 2012

Det skulle være match mellom Tyskland og Hellas. Med egnet tysk svart bitterdrikk i lite glass og rykende te i trekoppen lada jeg opp til gresk drama sammen med flott utsikt og trivelige omgivelser.

Slik så det ut nede ved krakkenlitt seinere i kveld. Varme på egnet plass, drikke i egnet kopp. Hva mer kan en begjære?

Jo, en vakker utsikt som bades i kveldssol. Godt å ha noe vakkert å hvile øynene på der ute.

Ikke for det. Var litt av hvert vakkert å hvile øynene på rett ved siden av også. Den lille vedbua ga ly og gode oppvekstkår for små sarte vekster også. Når de i tillegg er så flotte å se på, så er jo det bare positivt. Forresten, et godt bevis på det jeg alltid hevder når folk snakker om å huske å vanne blomstene. Blomster er vakre, bare de frår stå der de naturlig hører hjemme :-)

Det skulle bare være en tur ned til krakken for en tekopp før tyskerne skulle valse over grekerne i fotball-EM. Det ble noen bilder lell, når jeg likevel var der nede. Vet ikke ha som gjør det, (jo,egentlig vet jeg jo det) men når jeg kommer dit ned så går sjela litt ekstra i trivselsmodus. Ble forresten såpass kjølig på krakken at jeg plasserte legemet på kanten av varmeplassen. Alt faller liksom på plass der nede og hele skrotten kan bare slappe av. DET er livskvalitet det, nesten som elglos på frossent fjellbjørkløv eller en rådyrlos over tæla halmstubb og rett mot Eiksberget :-) Forresten, fauve i dåhjortlos over det ÖstGötske landskapet står ikke noe tilbake for dette. Heldig den som får lov å oppleve slikt!

16/6 - 2012

Fant denne på Svenska Jägareförbundets debattside i dag. Tillater meg å kopiere inn og håper skribenten kan leve med min handling. Han har i alle fall min fulle og hele støtte.

Vad är en levande landsbygd?

Så har det under våren presenterats ännu en utredning om de svenska rovdjuren. Liksom i tidigare utredningar utelämnas människan, det femte och talrikaste rovdjuret.


Om syftet är att skapa en fauna i samklang, varför ser man inte till helheten och beskriver vår roll i det nya, vildmarksromantiserade landskapet? Det bör väl rimligtvis tas fram riktlinjer för antal individer, var vi bäst kan bo och leva samt hur vi ska försörja oss tillsammans med de övriga ”värdefulla” rovdjuren.

Eftersom folkmängden stadigt minskar i alla skogslän så ökar risken för att även vi, som envisas med att bo här, utsätts för inavel. Det är dessutom på de flesta håll brist på hondjur varför omflyttning och utsättning av ”valpar” bör finnas med i förvaltningsplanerna.


Då det ser ut att bli svårare att bedriva boskapsskötsel och att jaga förutsätter jag att Naturvårdsverket planerar för framtida stödutfodring. Det vore väl förskräckligt om den unika, köttätande skogsmänniskan blir utrotningshotad. Jag undrar hur EU ställer sig till en sådan utveckling?

Jag tycker det är hög tid att man beaktar och utreder framtiden för alla fem stora rovdjuren utifrån såväl livskvalité som ekonomi. Hur vill vi att det ska vara om, låt oss säga 50 år, och vad har vi råd med?

Levande landsbygd är lätt att säga men är betydligt svårare att definiera med den flora av lagar, direktiv, visioner, önskemål och tyckanden som för närvarande finns på agendan.

Curt Arsander

Nei, det er klart det Curt, man kan ikke forvente at mennesket skal tas hensyn til så lenge de ikke tilpasser seg å leve på, og snart, av asfalt.

Vi er en utdøende rase, vi som foretrekker landsbygdens stille og rolige tilværelse. Som har like stor glede av å se et rådyr eller en elg utpå myra foran huset hver eneste gang de viser seg.

Vi er en utdøende rase, vi som ikke er avhengig av gatelys og fartsdumper for å kunne tørre å ferdes i de sosiale lag vi skryter så uhemmet av hvor flotte er.

Vi er en utdøende rase, vi som mener det er like viktig å gå en tur i skogen og se på natur og dyreliv som å sitte på café og drikke caffelatte og pludre om "dom stora problemen" så som priser på leilighetene i "stan". Er det merkelig de blir som de blir, så lenge alle skal trenges sammen som i ormebol?

Vi er en utdøende rase, vi som tror verden har godt av å beholde noe av den opprinnelige holdningen til naturen. Der man bruker og lever av det naturen gir. Da må man også inkludere matproduksjon og trivsel for de som bor der og skal utføre dette.

Vi er en utdøende rase, vi som mener det er like viktig å ta hensyn til de som er redd for å gå i skog og mark, som at det eer viktig å ta hensyn til de som er redde for å gå en tur i bygatene.

Vi er en utdøende rase, men vi blir ikke rødlista, bare svartelista!
13/6 - 2012

"... og den skal være blå" sang Arne Bendiksen, men det skulle nå tatt seg ut. Danmark hadde Portugal i kne på slutten av EM-kampen, og så kom det en sjel og ødela den danske festkvelden. OK, da ble det en portugisisk i stedet for en bayer, men den fikk bli hvit !

Et lite glass med hvit i solnedgangen. Ingen elg viste seg, men det kan nå egentlig være det samme.
Hadde bare blitt bikkjeleven, okke som! Nå fikk jeg noen minutter i fred og ro.
12/6 - 2012

Ny fjelltur i dag. Var på mors hytte med ved og deretter innom min egen for å kikke. Så var det jaktlaget som skulle hogge ved til høstens elgjakt. Når sant skal sies, så er vi vel ajour, og litt til. Godt å ha litt til gode for kommende år. Blir nok en henger eller to til senere i sommer også. Da har vi i alle fall hele neste år også :-) Underveis traff jeg en artig liten "fyr".

Han satt nå der og funderte da jeg kjørte forbi,
så det var bare å finne en snuplass og komme seg tilbake med kameraet skuddklart.

Så flytta'n seg litt. La seg frampå og "KO - KO" "KO - KO"

Minna nesten litt om svensken utpå natta sist helg :-)
11/6 - 2012

Været var nesten perfekt for en kveldsutflukt, og jeg avtalte med Lars at vi skulle ta en padletur på den lokale floden. Det ble noen lette byger, men det satte vel egentlig bare en ekstra spiss på det hele. Flott ble kvelden og her er noen beviser.

Den første beverhytta vi kom til. Et meget imponerende byggverk.

Utsikten blir litt annerledes når man sitter med rævva nesten nede i vannet. Åsså blir en så inderlig stiv og støl etter ei stund!

Vi seilte rolig med vannet nedover. Praktfullt var det, og praktfullt ble det.

Et enslig lite lyspunkt mot en ellers mørk og dyster granskog.

Regndråper og mygg skaper et utrolig "liv" i overflata.

Rundt svingen skulle jeg passe på å sjekke telefonen for å få siste oppdatering om fotball-EM. Da smalt det i vannet og så satte Børre kursen hjem. Den burde vi sett tidligere om vi hadde vært litt mer oppmerksomme.

"Denne hula" hadde han nok ordnet en vinter det var godt med snø :-)

Tilfluktsrommet for vår sky kompis.

Et lite hint om at sivilisasjonen ikke er så langt unna, selv om vi innimellom følte oss hensatt til helt andre steder og tider.

Sett nordover fra brua.

Og her ser vi sydover, dit vi har tenkt oss.

"Rundt neste sving" var nok et tilfluktsrom.

Her er slepa der Børre har fraktet fram virke til husbygging og mat til familien.

Er det rart vi trives her inne?

Blomster er flott det, bare de får stå i sine naturlige miljøer.

Oisann, der var både Hr. og Fru. Bever gitt.

Han syntes nok vi ble vel innpåslitne og svømte rundt omtrent for å skjerme hustomta.

Nei, den kanoen ble nok vel stor å ta opp kampen mot.

"Guarden" ble satt opp på nytt rett foran hytta.

På kloss hold ville den ikke mer. Jeg skvatt så bildet ble ikke akkurat med vannsøyla i sentrum, men skitt au.

Her søkte de ly for den tobeinte inntrengeren som kom på et flak og hadde trepinner i hendene.

Mot reisens slutt!

Takk for turen, panoramaet og selskapet!
Vi kommer igjen, jeg vet ikke når , men vi kommer!
9/6 - 2012

På "Stolpen" for et lite måltid

Vi var i Sverige i helga for å feire Görans 50-års dag. Det skulle ikke gubben vite så mye om, i alle fall ikke at det skulle være "kalas" på kvelden. Vi snakka bare om at vi skulle over en tur for å hilse på og prate litt skit. Det har Göran sans for, så vi var velkomne. At vi kom i anledning hans første 50 forstod han sikkert, men neppe at det skulle være noe mer. Han kjenner jo mine motforestillinger mot slike store tilstelninger. Da han fikk et nyss om at noe skulle skje på kvelden da vi besøkte en loppis på dagen, kunne jeg jo bare avkrefte med at "Du kjenner da meg. Hadde aldri reist så langt for å gå på party. Nei, det der har jeg aldri hørt noe om." Jeg tror han trodde på meg :-) For at vi da skulle få han med ut, så inviterte vi på jubileumsmiddag på "Stolpen" og så foreslo vi å kjøre om der Maja har vokst opp. Det var han enig i og tenkte sikkert ikke over at der ligger Ölmhult bygdegård hvor 50 trivelig gjester stod og ventet. Görans forslag om å kjøre oppom Kungsskogen måtte vi bare akseptere, så gjestene fikk vente litt ekstra. Det var de minuttene sikkert verdt. Da Marit svingte inn på gårdstunet så sa svensken: "Næææ, Nei - Nei, inte her. Åka rakt fram!" og så da han så det stod masse mennesker utenfor bygården så sa han "Svenga inte hit, åk förbi" Det gjorde vi ikke :-)

Göran og Maja har nok en gang i kveld fått i seg litt mat.

For at gubben ikke skulle søle til sine klær hadde jeg vært forutseende nok til å kjøpe med litt hjelpemidler fra en av loppis'ene vi var innom i løpet av dagen. Den gjorde nytten!!

Åpning av gaver med lystige kommentarer. Det er tydelig at mange kjenner til Görans vane om å rote bort saker og derfor hadde sørget for supplering til verktøykassen. Det ble også en del utstyr til furtebua.

Man må jo trekke litt frisk luft mellom måltidene, så her er noen av gjestene ute og hygger seg i frisk Värmländsk kveldsbris. Forresten godt at underbuksa ikke fulgte jeansen ned hos den unge selskapsdeltakeren :-)

Selvsagt måtte jubilanten ut og demonstrere sine rytmiske evner. Det er tydelig at døtrene satte pris på sin fars opptreden!

Dagen derpå ble det rusletur til furtebua for Göran og meg. Ikke ferdig ennå, men det kommer - det kommer.

Vue og Knurten syntes det var stas med tur selv om det regnet litt. At Vue hadde fått ligge noen timer på oppdretterens arm de siste par dagene hjalp sikkert på hennes humør. Takk for en kjempehyggelig helg, Göran og Maja og alle dere andre. Vi sees vel en gang :-)
7/6 - 2012

Ikke akkurat barndomshjemmet, men dit mor og far flytta da de ble pensjonister :-)

Det har vært litt ekstra styr i vår. Mor er kommet til den fornuftige konklusjon at nå er det på tide å flytte til mer sentrale områder. Sjusjøen er vel og bra det, men når alderen etter hvert krever sitt, så er det nok ikke det mest ideelle sted å bo alene. Slik er det blitt for henne også, så nå er det tid for å bytte ut huset på Sjusjøen med leilighet i Brumunddal. Bra det.

Her tenkte jeg å legge ut litt info om stedet, så er det noen som føler for å flytte til fjells, eller få seg ei skikkelig romslig hytte så er det bare å ta kontakt. Takst finner du ved å klikke HER og bilder samt litt omtale finner du ved å klikke HER.
4/6 - 2012

Mor er blitt så sur og grinete om dagen og bare jager smått'n unna. Da er det greit å søke trøst hos familien på Sandbakken.
Der blir en varslet om farer som lurer når bikkjene setter i å kjefte, og er en heldig finnes grønnsakrester ved grillen :-)

Våren er ikke den mest familiære perioden for unge elger som akkurat er ferdig med sin første vinter. Sammen med kua har de hatt en trygg og grei gjennomgang av hvordan man overlever snø og kulde. Så med ett blir man bare "jaget til skogs" og må greie seg på egenhånd mens moder'n får ny kalv. Er det rart en oppsøker vante omgivelser der mor har vandret hele siste året og undersøker litt om en er mer velkommen her enn hos mor.