Som skjære på pinnen :-) Nåja, lett omskrevet er det vel, men beskrivende akkurat her.

Ei skjære satt på en pinne i skogkanten og funderte. Over hva, vet ikke jeg, men tålmodig var den.

Det er ikke akkurat skjærer dette skal handle om, men en like upålitelig skapning. I ettermiddag kom meldinga om at det var observert en ulv noen kilometer vest for her vi bor. Først her, så der. Ingen vet hvor den er og slett ikke hvor den har tenkt seg. Det er ikke akkurat første gangen vi har fått melding om ulv i nærområdet denne våren. Plutselig her og plutselig der. En kan jo undres. I vinter var det fellingstillatelse på "de tre" ulvene som oppholdt seg vest for Glomma. De ble felt alle tre og så går det noen dager. Da kommer det melding om ulv i nærområdet. Den ble påkjørt. Så de påfølgende uker renner det inn meldinger om grårev. Vestover på Hadeland er det ulvemeldinger hele tiden og her på Hedemarken kom det også noen før det braka løs og det var ferske ulvespor hele tiden. Den fant tilhold i kalvingsområdet til Europas eneste gjenlevende ville villreinstamme. Selv ikke det var nok, selv om den har høyere vern enn utvandret russerulv.

Fellingstillatelse kunne selvsagt ikke gis selv om den var i kalvingsområdet. Nei, selvsagt ikke. En av hundretusener er viktigere for en SV-byråkrat enn noen kalver av tusen gjenlevende opprinnelige villrein. Selvsagt, vi forstår da det. Det vi ikke forstår er hvorfor i helvete en SV-byråkrat, som tross alt representerer synet i et politisk parti godt under sperregrensa, skal sitte der alene og betemme hvordan store deler av Norge skal påvirkes av disse gråbeina. Jeg skal da villig innrømme det. Det ble en god Whisky da Heidi Sørense fikk en tupp i rævva litt etter at en firtende Erik Solheim fikk fyken. Uansett hvem som overtok, så kunne det i alle fall ikke bli værre. like ille, kanskje, men ikke være. Det er ikke mulig for et mikroparti å få større inflytelse i vårt lille land. At Solheim er verdensmester i å ikke få til noen ting i alle mulige fjerntliggende land han besøker, gjør han ikke akkurat bedre egnet til å styre norsk landsbygd.

Det ble et forferdelig bikkjeleven i dag og jeg var ute på verandaen og kjefta litt. Ikke at det hjalp og de stirra intenst inn mot nedre del av plantefelte. Hmmmm..... der inne måtte det være noe. Rusla inn igjen og fant fram kameraet for å forsøke å få meg noen bilder. Vel ute bak huset så jeg en elg som stod og beita litt på ei rogn noen meter bortafor krakken. Jasså, en liten tass fra i fjor som nok var jaga unna mor i påvente av ny kalv. Jeg tror ikke den hørte det klikka i kameraet, men rusla nå vekk lell.

Et fjorårsdyr som syntes rogn til vårbeite var OK kost.

Nei, det ble nå litt mye bråk her, så han rusla ned på myra utenfor utsiktplassen vår.

Her var det noen grønne skudd på ei vier, så det ble en stopp. Ingen problemer å snike seg temmelig ubemerket innpå heller, for det er bar 15 meter fra hundegården, og der er det et visst støynivå nå. Burde nesten hatt hørselvern :-)

OOOOOPS! Der hørte jeg da noe, kan det virke som den tenker og snur på hodet.
Takk for nærkontakten og god tur inn i skogen, tenker jeg.

Den dro ikke langt og noen minutter etterpå var den rett ved siden av plassen jeg kapper og kløyver ved. Der var det nok også noen grønne strå og ikke minst litt vierkvist som har fått noen grønne skudd. Tenke seg til å gå her oppe og lete blant gammelt brunt gras og kvas i stedet for å rusle noen kilometer nedover mot bygda og meske seg i grønne vekster. 200 meter høydeforskjell utgjør store forskjeller i mattilgangen for de viltlevende firbeinte nå om dagen. Jeg er dog enig jeg, det er mye finere her oppe i høyden :-)

Dagen er ikke blitt brukt til å gå i tog. Nei, hobbysnekker av heller tvilsom kvalitet.
Det ble ei lita bu til å ha litt ved i samt ei steikepanne, en svartkjele og litt ymes småtterier.
Ukanta furupanel både på vegger og tak, for trivselens skyld, og europall under for lettvinthets skyld.
Her er det helt klart at planene tilsier at flest mulig dager og kvelder skal brukes ved krakken for å nyte livet.

Cumulusskyene samles i sørøst, men over Sandbakken skinner sola!
Akkurat slik det skal være :-)

Kvelden måtte selvsagt nytes sammen med noen edle dråper. Rognebærlikør i kveld og kjent hunderase på glasset.

Det ble ikke noe 17. maitog på meg. Ikke hadde jeg planlagt det heller, men med regn i lufta så hadde jeg egentlig en god unnskyldning også. Marit var vel ikke helt fornøyd med "oppmøtet", men innimellom må hun jo få lov å ha familiesammenkomst uten at jeg blander meg borti :-)

Jeg tilbragte morgenen med å vaske bilen hennes og det får da jammen holde. Både bilen og jeg ble blaute, forresten, så jeg er redd den ikke var veldig rein da hun var ferdig med kjøreturen på grusveien bortover her.

Selv brukte jeg dagen til å snekre vedbu til å ha stående nede ved Tores krakk. Der kan det være greit å ha litt tørr ved liggende, så slipper en å bære hver gang. Er redd det blir "ommøblering" der nede i sommer. Sola forsvinner så alt for tidlig der krakken står. Som dere ser av bildet over, så er det sol på vedbua og varmeplassen og skygge på krakken. Jeg må vel flytte den på øversiden av der vedbua står, tenker jeg, og så får jeg bryte sammen og flytte varmeplassen også. Flytter jeg den 10-15 meter så er det fort solskinn halvannen time lengre. Det er mye det.

Fra gårsdagens biltur rakk jeg å ta dette bildet på vei til fjells.
En musvåk som har tenkt å tilbringe sommeren i Ringsakers fjellverden? I så fall sees vi nok :-)

Fjellturen i går kveld ga ikke de store fotomotivene, men noe ble det da? En musvåk satt i veikanten da jeg kom kjørende. Det ble da et bilde, på et vis. I dag er det blitt tur til fjells for å plukke ned og flytte et viltkamera. Noen flere rovdyr hadde det ikke blitt bilde av, men et par kompiser i farta.

Ikke akkurat rovdyr, nei :-)
Her skulle det egentlig gått en jerv forbi!

Siste valp er reist og det er blitt rydda i valperom og valpegård. Så er alt ved det gamle igjen og Nanna og Hauk "har funnet hverandre" på nytt :-) Nå er det i det minste plass for vedkapping og kløyving, så vinteren må sikres denne uka.

En bitte liten dag for de aller aller fleste, men for meg var det en stor dag.
Denne datoen for 25 år siden!

Tro det eller ei, men det er 25 år siden første turen til Canada. Jeg skulle jobbe i en jaktcamp med å flå bjønn, bære ved og vann og ellers være til nytte. Nettopp denne datoen skjøt jeg min aller første bjønn. Min egen jakt var betalinga for jobben jeg gjorde, og jeg skulle få skyte to. Det ble en stor dag, med postering i ei poppel med utsikt mot ei lita kløvereng og ellers kratt og kjærr i de fleste retninger. Bamsen kom utpå kvelden den. Ikke på enga, men sirkla litt rundt i oppriktig mistenksomhet over fremmed lukt (vil jeg tro). Da den passerte meg på 10-12 meters avstand fikk jeg en liten åpning i krattet. Den gode gamle (ikke den gang, kanskje) Krico'n i 30-06 gjorde akkurat den jobben jeg hadde håpet og forventet. Rett i bakken i smellen, og der ble den. Gubben som var leder i leiren og het Bruce Hartum (ikke han på bildet), hadde gang på gang innprentet at vi skandinaver hadde en lei uvane når vi jaktet. Vi skulle på liv og død plassere skuddet bak bogen og da ble det fort vomskudd på disse bamsene. Skyt midt i bogen så faller de, sa'n alltid. Deretter kan du skyte et skudd eller to til om det er behov. Det ble det ikke denne dagen :-) Det er forresten logisk. Med skulderbeina knust er det ikke så enkelt å finne på alle mulig slag sprell.

Jeg skal ikke nekte for at det ble både en og to whisky den kvelden.

Så skal jeg se om det ikke er mulig å finne et par andre bilder fra den gang. Kom på dette i dag, så forberedelsene har ikke akkurat vært omfattende. Forøvrig kan jeg fortelle at Pete, som er med på bildet, hadde et spesielt kjærlighetsforhold til hatten sin. Jeg så aldri at han tok den av. Om han flådde bjønn, kjørte trehjuling, drakk whisky eller lå og snorka. Hatten satt på. Det er mulig han tok den av i dusjen, men jeg vet ikke og er ikke helt overbevist :-)

Happy mai !

Fra en liten fjelltur på jakt etter fotomotiv.

Tok meg en kveldstur for å kikke litt samt flytte et viltkamera. Bildene som lå på det var ikke akkurat noe å skryte av. Disse viltkameraene har så langt ikke klart å imponere meg med bildekvaliteten, men vi får se hva framtiden bringer. Denne kvelden ble det i alle fall ikke stort å skryte av. Så en del Donald av forskjellige arter, men lyset var ikke på min side. Snø og vind gir ikke noe ekstra lys.